Tekst for 4. søndag i faste: Joh. 6,24-36

 
24 Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
 25 Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?
 26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!
 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.
 28 De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.
 30 De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du?
 31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å ete.
 32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.
 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
 34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.
 36 Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

Jesus er livets brød.                             

"Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg,skal aldri tørste.”

Jesus velger et enkelt bilde når han skal forklare verden hvem han er. Et bilde som går tvers gjennom alle kulturer. For det finnes mange slags mat i verden, men brød er kjent overalt. 

Alle forstår også meningen med brødet. Det er til for å spises. Ingen blir mett av å lese om brød. Ingen blir mett av å forestille seg et brød i tankene sine. Mett blir bare den som spiser.

Når Jesus er livets brød, er det ikke rart at nattverden (sammen med dåpen) er den viktigste handlingen i kirken.  Litt etter vår tekst sier Jesus: ”Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dagen.”

Jesus minner om noe vi vet. Det vi spiser blir ett med oss. Det blir en del av oss. Derfor, når vi tar imot Jesus i nattverden, da får vi del med ham. Han blir i oss, og vi får del i hans liv og i hans frelse, den som gir evig liv.

Denne fysiske forståelsen av frelsen har alltid fått blandet mottakelse i verden. For noen – også i dag – er den ikke åndelig nok.
Andre av oss er lykkelige fordi Gud går inn i vår verden slik den er, og fyller jordiske ting med himmelsk nærvær og Ånd, så vi kan smake og kjenne at Herren er god!

Sven Holmsen